When the Breath Stops - What the Diaphragm, Psoas and Stress Do to the Body / Når pusten stopper: Samspillet mellom diafragma, psoas og stress-systemet

Many people who come to yoga or movement classes say something similar:

"My lower back always feels tight", "I can’t really breathe deeply", "It feels like my body never fully relaxes."

We often assume this is simply about muscles.

But the body is far more complex than that.

In the center of the body - around the lower back, abdomen, and breath- several important systems meet:

• the diaphragm (the primary breathing muscle)

• the psoas (the deep hip flexor)

• the adrenal glands (part of the body’s stress system)

These structures lie close to each other anatomically, and they are influenced by the same nervous system that regulates stress, safety, and survival.

When Stress Changes the Breath

The diaphragm is the primary muscle of breathing. It forms a dome-shaped partition between the chest cavity and the abdominal cavity.

When the diaphragm moves freely:

• the breath becomes deeper

• the vagus nerve is stimulated

• the parasympathetic nervous system becomes more active

• the body receives signals that it is safe to relax

Research shows that slow diaphragmatic breathing can reduce the body’s stress response, partly by increasing heart rate variability and reducing sympathetic nervous system activity.

But when we are stressed, the opposite often happens:

• breathing becomes shallow

• the chest lifts more

• the diaphragm moves less

The body shifts into a state of alertness and readiness.

The Psoas - A Muscle of Protection

The psoas is one of the deepest muscles in the body. It runs from the lumbar spine down to the inner thigh.

It helps us:

• lift the leg when walking

• stabilize the lower spine

• respond quickly in movement

  
  

But the psoas is also closely connected to the body’s fight-or-flight response.

When the nervous system perceives threat, the body prepares to:

• run

• curl forward

• protect the abdomen and internal organs

  
  

The psoas activates quickly in this response.

When stress becomes chronic, the muscle may remain continuously tense, which can contribute to:

• tightness in the lower back

• tension around the abdomen

• difficulty breathing deeply

In the Middle of the Stress System: The Adrenal Glands

On top of the kidneys sit two small glands: the adrenal glands.

They are a central part of the body’s stress system, often called the HPA axis (hypothalamus–pituitary–adrenal axis).

When the brain perceives danger, it signals the adrenal glands to release stress hormones such as:

• adrenaline

• noradrenaline

• cortisol

These hormones prepare the body for action.

Stress itself is not the problem.

The problem arises when the body never fully switches off the alarm system.

All of This Happens in the Same Area of the Body

What makes this particularly interesting is that the diaphragm, psoas, and adrenal glands are located very close to each other.

The diaphragm attaches to the lumbar spine near the psoas.The psoas runs directly in front of these structures.The adrenal glands sit behind the diaphragm in the same region.

All of these structures are also connected through the body’s fascial system-the network of connective tissue that links muscles, organs, and nerves.

Research on fascia suggests that tension in one part of the body can influence other areas through this connective network.

This may partly explain why people experiencing long-term stress often report:

• lower back tension

• tight hip flexors

• restricted breathing

  
  

The Body Remembers

Modern trauma research shows that stressful or overwhelming experiences do not only affect thoughts and emotions.

They also influence the body’s regulatory systems.

Trauma researcher Bessel van der Kolk has described how the body can remain in a state of physiological alertness long after a stressful event has passed.

This may show up as:

• shallow breathing

• increased muscle tension

• a sensitive nervous system

• difficulty feeling calm

This does not mean that specific emotions are “stored” in particular muscles.

But it does suggest that the nervous system may still be trying to protect us.

Why Yoga Can Help

Practices such as yoga and breathwork directly influence these systems.

Several studies show that yoga can support:

• lower cortisol levels

• improved autonomic nervous system regulation

• increased body awareness

• reduced symptoms of stress and trauma

  
  

In a study published in Journal of Traumatic Stress, researchers found that a yoga-based program significantly reduced PTSD symptoms in individuals with chronic trauma histories.

Importantly, the key elements were not complex poses.

They were:

• slow breathing

• gentle movement

• awareness of the body

When the diaphragm begins to move more freely, it can influence the entire system - from breathing and muscle tension to the nervous system’s sense of safety.

Sometimes It Begins With the Breath

Many people try to push their bodies to function better.

But sometimes the body needs something different.

Not more pressure.

But more space.

Space for the breath. Space for movement. Space for the nervous system to gradually discover that it is safe to soften.

And sometimes that process begins with something as simple as a slow, steady breath.

// Anne Siv

Når pusten stopper: Samspillet mellom diafragma, psoas og stress-systemet

Mange som kommer til yoga eller bevegelsestimer sier noe lignende:

"Jeg føler meg stiv i korsryggen.", "Jeg får ikke helt puste ned i magen.", "Det er som om kroppen aldri slipper taket."

Ofte tenker vi at dette bare handler om muskler. Men kroppen er mer kompleks enn som så.

I området midt i kroppen - rundt korsrygg, mage og pust - møtes flere av kroppens viktigste systemer:

• diafragma (pustemuskelen)

• psoas (den dype hoftebøyeren)

• binyrene (en del av kroppens stress-system)

Disse strukturene ligger tett sammen anatomisk, og de påvirkes av det samme nervesystemet som regulerer stress, trygghet og overlevelse.

Når stress setter seg i pusten

Diafragma er kroppens viktigste pustemuskel. Den fungerer som et kuppelformet skille mellom brysthulen og bukhulen.

Når diafragma beveger seg fritt:

• pusten blir dypere

• vagusnerven stimuleres

• det parasympatiske nervesystemet aktiveres

• kroppen får signal om at det er trygt å roe ned

  
  

Forskning viser at langsom diafragmatisk pust kan redusere kroppens stressrespons, blant annet ved å øke hjertevariabilitet og redusere aktivering i det sympatiske nervesystemet.

Når vi er stresset skjer det motsatte:

• pusten blir kortere

• brystet løfter seg mer

• diafragma beveger seg mindre

Kroppen går inn i beredskap.

Psoas - muskelen som reagerer når vi føler oss truet

Psoas er en av kroppens dypeste muskler. Den går fra korsryggen og ned til innsiden av lårbeinet.

Den hjelper oss å:

• løfte benet når vi går

• stabilisere korsryggen

• reagere raskt i bevegelse

  
  

Men psoas er også tett koblet til kroppens fight-or-flight-respons.

Når nervesystemet registrerer fare, forbereder kroppen seg på å:

• løpe

• bøye seg

• beskytte magen og de indre organene

  
  

Psoas aktiveres raskt i denne prosessen.

Ved langvarig stress kan muskelen bli kronisk spent, noe som ofte kan gi:

• stram korsrygg

• uro i magen

• følelse av å ikke få puste helt ned

Midt i stress-systemet ligger binyrene

På toppen av nyrene sitter to små kjertler: binyrene.

De er en viktig del av kroppens stress-system, ofte kalt HPA-aksen.

Når kroppen oppfatter fare, sender hjernen signal til binyrene som frigjør stresshormoner som:

• adrenalin

• noradrenalin

• kortisol

Disse hormonene gjør kroppen klar til handling.

Problemet er ikke stress i seg selv. Problemet oppstår når kroppen aldri helt får slått av alarmen.

Alt dette skjer i samme område av kroppen

Det fascinerende er at diafragma, psoas og binyrene ligger rett ved siden av hverandre.

Diafragma har bakre festepunkter i korsryggen nær psoas. Psoas ligger foran disse strukturene. Binyrene ligger bak diafragma i samme område.

I tillegg er alt koblet gjennom kroppens fasciesystem - bindevevet som forbinder muskler, organer og nervesystem.

Forskning på fascie viser at spenning i ett område kan påvirke andre deler av kroppen gjennom dette nettverket.

Derfor er det ikke uvanlig at mennesker med langvarig stress også opplever:

• spenninger i korsryggen

• stram hoftebøyer

• begrenset pust

  
  

Kroppen husker - selv når vi prøver å gå videre

Innen moderne traumeforskning er det godt dokumentert at belastende erfaringer ikke bare påvirker tanker og følelser.

De påvirker også kroppens reguleringssystemer.

Traumeforskeren Bessel van der Kolk beskriver hvordan kroppen kan bli stående i en tilstand av vedvarende beredskap, selv lenge etter at en belastning er over.

Dette kan vise seg som:

• overfladisk pust

• økt muskelspenning

• sensitivt nervesystem

• vansker med å finne ro

Det betyr ikke at følelser er "lagret" i bestemte muskler, men at nervesystemet fortsatt forsøker å beskytte oss.

Hvorfor yoga kan hjelpe

Yoga og pustearbeid påvirker nettopp disse systemene.

Flere studier viser at yoga kan bidra til:

• lavere kortisolnivå

• bedre regulering av det autonome nervesystemet

• økt kroppslig bevissthet

• redusert symptomer på stress og traumer

  
  

I en studie publisert i Journal of Traumatic Stress fant forskere at yogabasert praksis kunne redusere PTSD-symptomer hos personer med langvarig traumehistorie.

En viktig del av dette er ikke avanserte stillinger.

Det er:

• rolig pust

• langsomme bevegelser

• oppmerksomhet i kroppen

Når diafragma får bevege seg mer fritt, kan det påvirke hele systemet - fra pust og muskelspenning til nervesystemets opplevelse av trygghet.

Kanskje begynner det her

Mange prøver å presse kroppen til å fungere bedre.

Men noen ganger trenger kroppen noe annet.

Ikke mer press.

Men mer plass.

Plass til pusten. Plass til bevegelse. Plass til at nervesystemet gradvis kan oppdage at det er trygt å slippe litt tak.

Og noen ganger begynner den prosessen med noe så enkelt som et rolig pust.

// Anne Siv