It’s not about the stretch - it’s about the awareness / Det handler ikke om tøyningen - det handler om bevisstheten

So many people tell me: “I can’t do yoga. I’m too stiff. I can’t even touch my toes with straight legs…”

Here’s the thing: yoga is not about touching your toes. It’s not about flexibility, reaching, or “doing it right.” Yoga is about what happens along the way - the awareness that grows as you breathe, the patience you develop as you listen to your body, the space you create for yourself to notice tension, stress, or even small joys.

Even if your hands never reach the floor, you can still practice presence, self-kindness, and curiosity. That’s the real yoga. That’s the part that transforms. Yoga is not about touching your toes. It is about what happens on the way down.

The process of yoga is a practice in being human. Not in performing, but in listening. Not in forcing, but in experiencing. Each time we enter a pose, we meet ourselves exactly as we are that day. Some days the body feels open; other days it feels tight, tired, or restless. Yoga teaches us to meet both with the same curiosity.

Instead of asking, “How far can I go?” we begin to ask, “What is happening in me right now?”

Through the breath, we learn to regulate ourselves. We discover that we can influence our nervous system. Calm is not always something we have to wait for - it is something we can practice. We begin to feel the difference between holding back and letting go, between pushing and allowing space.

Yoga teaches us to stay with mild discomfort without running away. To remain in a pose and keep breathing, even when it challenges us, gives us the experience that we can be with intensity without losing ourselves. At the same time, we learn to respect our limits - to stop before it becomes too much. That balance, between courage and compassion, is at the heart of the practice.

The process makes us more aware.We begin to notice small signals before they become big problems.We detect tension before it settles deeply.We recognize thought patterns that would otherwise run us unconsciously.

Over time, this awareness moves beyond the mat.We react a little less automatically.We breathe before we respond.We pause before we say yes.

Yoga does not teach us to become more flexible in our hamstrings.It teaches us to become more flexible in how we meet ourselves.

It reminds us that growth is not linear. Some days feel like setbacks. Progress often happens quietly. And what matters most may not be how deep we go, but how honestly we meet what we find.

The process of yoga is therefore a practice of presence, self-regulation, patience, and self-respect.

And perhaps most importantly:It teaches us that we are already enough - even before we reach the floor.

Anne Siv

Det handler ikke om tøyningen - det handler om bevisstheten

Mange sier til meg: "Jeg kan ikke gjøre yoga. Jeg er for stiv. i kroppen Jeg får ikke engang hendene ned til tærne med strake bein…"

Men saken er: yoga handler ikke om å nå tærne. Det handler ikke om fleksibilitet, å strekke seg, eller å "gjøre det riktig". Yoga handler om det som skjer på veien - bevisstheten som vokser når du puster, tålmodigheten du utvikler når du lytter til kroppen din, rommet du skaper for å legge merke til spenninger, stress eller små gleder.

Selv om hendene aldri når gulvet, kan du fortsatt øve på tilstedeværelse, selvvennlighet og nysgjerrighet. Det er den virkelige yogaen. Det er denne delen som forandrer. Yoga handler ikke om å nå tærne. Det handler om hva som skjer på vei ned.

Prosessen i yoga er en øvelse i å være menneske. Ikke i å prestere, men i å lytte. Ikke i å presse, men i å erfare. Hver gang vi går inn i en stilling, møter vi oss selv akkurat slik vi er den dagen. Noen dager føles kroppen åpen; andre dager stram, sliten eller rastløs. Yoga lærer oss å møte begge deler med samme nysgjerrighet.

I stedet for å spørre: "Hvor langt kan jeg gå?" begynner vi å spørre: "Hva skjer i meg akkurat nå?"

Gjennom pusten lærer vi å regulere oss selv. Vi oppdager at vi kan påvirke nervesystemet vårt. Ro er ikke alltid noe vi må vente på - det er noe vi kan øve på. Vi begynner å kjenne forskjellen på å holde igjen og å slippe, på å presse og å gi rom.

Yoga lærer oss å stå i mildt ubehag uten å flykte. Å være i en stilling og fortsette å puste, selv når det utfordrer oss, gir erfaring med at vi kan være i intensitet uten å miste oss selv. Samtidig lærer vi å respektere grensene våre - å stoppe før det blir for mye. Den balansen, mellom mot og omsorg, er selve kjernen i praksisen.

Prosessen gjør oss mer bevisste.Vi legger merke til små signaler før de blir store problemer.Vi oppdager spenninger før de setter seg fast.Vi blir bevisste på tankemønstre som ellers ville styrt oss uten at vi merker det.

Etter hvert sprer denne bevisstheten seg utover matten.Vi reagerer litt mindre automatisk.Vi puster før vi svarer.Vi stopper opp før vi sier ja.

Yoga lærer oss ikke å bli mer fleksible i hamstrings. Den lærer oss å bli mer fleksible i måten vi møter oss selv på.

Den minner oss om at utvikling ikke er lineær. Noen dager føles som tilbakeslag. Fremgang skjer ofte stille. Og det som teller mest, er kanskje ikke hvor dypt vi går, men hvor ærlig vi møter det vi finner.

Prosessen i yoga er derfor en øvelse i tilstedeværelse, selvregulering, tålmodighet og selvrespekt.

Og kanskje viktigst av alt: Den lærer oss at vi allerede er nok - selv før vi når gulvet.

Anne Siv

Photographer: Elin Engelsvoll