The Hips - The Body’s Hidden Drawers? / Hofter, følelser og kroppens lagringsplass

You’ve probably heard it in a yoga class before:

“The hips store trauma“, "Grief lives in the pelvis”, “When you open your hips, you release old emotions.”

It sounds mystical. Almost dramatic.

But is it true?

Do we really store unprocessed emotions in our hip joints like forgotten boxes in an attic?

The short answer is: not exactly.The deeper answer is far more interesting.

The Hips: A Crossroads in the Body

The hips are not just tight because you sit too much.

They are a meeting point.

A biomechanical and neurological crossroads between:

• The spine

• The pelvis

• The pelvic floor

• The diaphragm

• The deep hip flexors (especially psoas)

  
  

The psoas muscle attaches to the lumbar spine and connects the upper and lower body. Through fascial continuities described by people like Thomas Myers, we understand that tension in one area is rarely isolated. The body is continuous.

When the diaphragm tightens under stress, breathing becomes shallow.When breathing changes, pressure regulation changes.When pressure changes, the pelvis and lower back respond.

The hips are not emotionally dramatic.They are mechanically and neurologically central.

Stress, Adrenals and Survival Mode

When we experience stress, the HPA axis activates. The adrenal glands release stress hormones like cortisol. The sympathetic nervous system shifts into survival mode.

What does the body prepare for?

Fight

Flight

Protection

The psoas activates to flex the hips - preparing you to run.The abdominal wall tightens.The pelvic floor may grip.Breathing moves upward into the chest.

Now imagine this state not for minutes… but for months. Or years.

Research in trauma and stress physiology, including the work of Bessel van der Kolk, author of The Body Keeps the Score, shows that the body can maintain protective patterns long after the original stressor is gone.

Not because trauma is “stored” in the hip joint.

But because the nervous system shapes muscle tone, posture and breath over time.

The body remembers patterns.

So Why Do Emotions Sometimes Surface in Hip Openers?

Many people experience unexpected emotions during deep hip work - especially long-held stretches.

There are several possible explanations:

• Increased interoception (awareness of internal sensation)

• Releasing chronic protective muscle tone

• Parasympathetic activation after prolonged sympathetic dominance

• Vulnerability when the front body opens

• Stillness creating space for feelings that were previously overridden

  
  

When we slow down and breathe deeply, we stimulate vagal tone.The nervous system shifts toward safety.

And when safety increases, suppressed emotional material may surface.

Not because it lived in the hip.But because the system finally has capacity to feel it.

The Hips and the Lower Back

From a purely physical perspective, restricted hip mobility often increases load on the lumbar spine.

When the hip cannot extend well:

• The lower back compensates.

• The pelvis tilts.

• Shear forces increase.

  
  

Strength and mobility work for the hips - especially glute activation combined with breath - can significantly reduce lower back strain.

Sometimes what feels like “emotional release” is simply improved biomechanics and reduced nociceptive input.

Relief is powerful.

The nervous system interprets relief as safety.

Safety feels like letting go.

“Layer by Layer” - What Does That Really Mean?

In poetic yoga language, we often say we release layers stored in the hips.

In physiological language, we might say:

• We improve joint mobility

• We normalize muscle tone

• We restore pressure regulation through diaphragm–pelvic floor coordination

• We increase body awareness

• We create new, safe movement experiences

  
  

Layer by layer, the nervous system updates its map of the body.

And that process can feel deeply emotional.

A More Accurate - and Perhaps More Beautiful - Understanding

The hips are not a trash can for negative emotions.

They are a gateway.

A meeting point between breath and movement.Between survival and safety.Between structure and vulnerability.

When we work with hip openers - slowly, with breath and awareness - we are not digging for trauma.

We are building capacity.

Capacity to feel.Capacity to move.Capacity to regulate.

And sometimes, when the body feels safe enough…

Something softens.

Er hoftene virkelig kroppens søppeldunk for lagrede følelser?

I yogaverdenen hører vi det ofte: "Hoftene lagrer traumer", "Sorg sitter i bekkenet","Når du åpner hoftene, slipper du gamle følelser".

Men hva sier egentlig forskningen? Og hva er metafor - og hva er fysiologi?

La oss gå dypere.

Hoften - et biomekanisk kraftsenter

Hofteleddet er kroppens største kuleledd. Det bærer kroppsvekten vår, overfører kraft mellom over- og underkropp, og er tett koblet til:

• Bekkenet

• Korsryggen

• Psoas

• Diafragma

• Bekkenbunnen

Spesielt interessant er forbindelsen mellom diafragma og psoas. Psoas springer ut fra lumbalcolumna og har fascielle forbindelser opp mot diafragma. Når pusten er overflatisk og stresset, påvirker det trykkreguleringen i hele dette området.

Forskning innen fasciebiologi (bl.a. arbeid inspirert av Thomas Myers og “Anatomy Trains”-konseptet) viser hvordan bindevev binder sammen strukturer fra brystkasse til hofte og ben. Spenninger forplanter seg i hele systemet - ikke isolert.

Stress, binyrer og overlevelsesrespons

Binyrer sitter på toppen av nyrene og er en del av kroppens stressrespons (HPA-aksen). Ved langvarig stress:

• Øker kortisol

• Øker sympatisk aktivering

• Pusten blir høy og rask

• Bekkenbunnen og psoas kan bli kronisk spent

  
  

Studier innen traumeforskning, blant annet av Bessel van der Kolk (forfatter av The Body Keeps the Score), viser at kroppen kan “huske” stress gjennom vedvarende fysiologiske mønstre - ikke fordi følelser ligger lagret i muskler som en fil på en harddisk, men fordi nervesystemet former muskeltonus, pust og bevegelsesmønstre over tid.

Det er altså ikke slik at traumer ligger fysisk lagret i hofteleddet. men: kronisk stress kan gi kronisk økt tonus i områder som er tett koblet til overlevelsesrespons - som psoas og bekkenbunn.

Psoas - overlevelsesmuskelen

Psoas aktiveres i fight/flight-respons. Den trekker oss i fleksjon - klar til å løpe eller beskytte magen.

Ved langvarig stress kan vi se:

• Økt anterior tilt i bekken

• Stram korsrygg

• Redusert hofteekstensjon

• Opplevelse av “stivhet i hoftene”

  
  

Dette påvirker igjen korsryggen, og mange ryggplager har sammenheng med nedsatt hoftebevegelighet og/eller dårlig hoftekontroll.

Diafragma - broen mellom kropp og følelser

Diafragma er både pustemuskel og en del av kroppens trykkreguleringssystem. Den samarbeider med:

• Bekkenbunn

• Transversus abdominis

• Multifidus

  
  

Når vi holder pusten ved stress eller sorg, endres samspillet i hele denne sylinderen.

Forskning viser at rolig, dyp pust:

• Øker vagustonus

• Demper sympatisk aktivering

• Reduserer muskelspenning

  
  

Her møter vi forbindelsen mellom pust, hofter og emosjonell regulering – via nervesystemet.

“Å rense ut lag på lag” - hva betyr det egentlig?

Fra et forskningsperspektiv kan vi oversette det poetiske språket slik:

Når vi jobber med hofteåpnere, styrke og mobilitet:

1. Øker vi leddets bevegelighet

2. Reduserer vi beskyttende muskelspenning

3. Forbedrer vi propriosepsjon

4. Stimulerer vi parasympatisk aktivering (særlig når pust integreres)

5. Gir vi hjernen nye, trygge bevegelseserfaringer

   
   

Traumeforskning viser at trygg, gradvis eksponering for kroppslige signaler kan bidra til regulering. Dette er sentralt i moderne somatisk tilnærming.

Det handler ikke om å “grave frem traumer”, men om å:

• Skape trygghet

• Skape kapasitet

• Skape rom

Hvorfor kan følelser komme i hofteåpnere?

Noen opplever plutselig gråt eller sterke reaksjoner i dype hofteåpnere.

Mulige forklaringer:

• Økt interoseptiv bevissthet

• Aktivering av områder med høy tonus

• Parasympatisk aktivering etter lang sympatisk dominans

• Opplevelse av sårbarhet når fronten av kroppen åpnes

  
  

Dette er en nevrofysiologisk forklaring – ikke mystikk.

Hofter og rygg - den praktiske koblingen

Nedsatt hoftebevegelighet kan føre til:

• Økt belastning i lumbalcolumna

• Kompensasjoner i SI-ledd

• Endret gange

  
  

Mange ryggplager bedres når hofte:

• Mobiliseres

• Styrkes (gluteus!)

• Stabiliseres i funksjonelle mønstre

  
  

Her ligger mye av det konkrete, håndfaste arbeidet.

En mer presis - og kanskje vakrere - forståelse

Hoftene er ikke en søppeldunk.

De er et krysningspunkt:

• Mellom pust og bekken

• Mellom overlevelse og trygghet

• Mellom styrke og sårbarhet

  
  

Når vi jobber lag på lag, jobber vi egentlig med:

• Nervesystemets regulering

• Muskeltonus

• Bindevevets elastisitet

• Kroppens opplevelse av trygghet

  
  

Og kanskje er det nettopp derfor det kan føles som om vi slipper noe gammelt.

Photographer: @oehagen